AnnonseHjemmeautomasjonInspirasjon

Z-Wave, Zigbee eller WiFi?

Stadig vekk snubler jeg over tråder på nettet som blander de vanligste protokollene som brukes i smarthus. Du får til og med kjøpt enheter som ser helt like ut fra utsiden, men som har ulik innmat og støtter ulike protokoller. Hva skal man velge?

Problemet er at du må bestemme deg helt fra starten for hvilken protokoll du skal satse på. Dingsene fungerer som «repeatere» som videresender signalet i leiligheten eller huset i et såkalt «mesh-nettverk». For å sikre godt signal i alle kroker av hjemmet ditt bør du være bevisst på at enheten har sterkt nok signal, og bidrar til å gjøre signalet bedre for de andre.

Z-Wave

Z-Wave er en protokoll som krever en sertifisering fra selskapet bak. Dette innebærer at enheten oppfyller visse krav til kvalitet, stabilitet, sikkerhet og rekkevidde. Målet er god kompatibilitet mellom ulike merkevarer, og enkelt oppsett for sluttbrukeren.

Dessverre medfører denne sertifiseringen eller godkjenningen en merkostnad for produsenten, som ofte bidrar til å øke kostnaden på produktene. Du kan imidlertid være sikker på at et Z-Wave-produkt har den kvaliteten du forventer.

Z-Wave sender signal i frekvensområdet 800-900 MHz. Dette er et frekvensbånd som i de fleste områder har svært lite signalforstyrrelser. Dette er en klar fordel både dersom du bor tett på andre i en boligblokk, eller hvis du har mange enheter som jobber mot det trådløse nettet. Dette gjør også at rekkevidden er svært bra, opptil 100 meter i friluft.

Z-Wave bygger et mesh-nettverk mellom enhetene, og jo flere du har, jo bedre infrastruktur har du i hjemmet. Merk dog at det bare er enheter som er koblet til strømnettet som videresender signaler. Fjernkontroller og sensorer som går på batteri fungerer kun som mottakere. Når det er sagt er Z-Wave-enheter svært strømgjerrige og varer ofte lenge før batteriet må skiftes.

En annen klar fordel er at enhetene kommuniserer toveis, og er avhengig av et håndtrykk for å bekrefte at signalet har nådd frem. Dette gjør at du kan være sikker på at signalet har nådd frem, og dermed at kaffetrakteren i praksis er avskrudd.

Det er noen begrensninger i antall enheter, samt at signalet bare kan «hoppe» fire ganger mellom ulike enheter før det når frem til riktig mottaker. For de fleste er ikke dette begrensninger som vil gjøre seg gjeldende. En større begrensning for enkelte er at man trenger et fullverdig smarthussystem for å kunne pare disse enhetene. Brukervennligheten står og faller dermed på systemet man kobler enhetene til.

Noen av Z-Wave-enhetene jeg har vært mest fornøyd med så langt har vært Fibaro Wall Plug, termostat fra HeatIt og Danalock V3.

Zigbee

Zigbee er derimot en åpen standard som ikke krever noen sertifisering. Det finnes retningslinjer for standarden, men det er ikke noe kontrollorgan som sikrer kvaliteten. Det gjør at produktene gjerne er litt billigere, og mange produsenter velger også Zigbee for enkelhets skyld.

Zigbee sender på frekvensen 2,4 GHz. Dette er den samme frekvensen som svært mange andre trådløse signaler, ikke minst det trådløse nettet hjemme. Dette kan skape forstyrrelser, og gjøre at en allerede begrenset rekkevidde på opptil 30 meter kan bli innskrenket ytterligere. Det er derfor enda viktigere å ha høy tetthet mellom enhetene på Zigbee-nettet ditt.

I likhet med Z-Wave bygger Zigbee et mesh-nettverk mellom enhetene, men uten noen begrensning i antall enheter. Zigbee er dessuten ekstremt strømgjerrig, og egner seg derfor godt til for eksempel trådløse brytere og sensorer. Zigbee har historisk vært et litt mer nerdete format å jobbe med, ettersom det har vært ulike kodinger for ulike typer enheter. I dag er dette i større grad standardisert, og oppsettet er like enkelt som det er for andre standarder.

Zigbee er også toveis, og kan dermed også gi tilbakemelding om at en handling er utført. Du kan for eksempel få en bekreftelse på at en dør er låst, en bryter avskrudd, eller en termostat innstilt på riktig temperatur.

Philips Hue benytter seg også av Zigbee-protokollen, og er en av de mest kjente aktørene som bruker denne. Du bør merke deg at Philips Hue bygger sitt eget Zigbee-nettverk, og signalet vil ikke hoppe mellom andre Zigbee-enheter i huset til en Philips Hue-pære. Du kan omgå dette ved å koble Hue-pærer direkte til en smart-hub, eller la være å bygge to parallelle Zigbee-nettverk.

Du trenger et smarthussystem for å utnytte Zigbee til det fulle, men det er også mulig å pare fjernkontroller direkte til brytere, selv om du da mister noe av merverdien av å bruke en toveisstandard.

Noen av Zigbee-enhetene jeg har vært mest fornøyd med er Aqara temperatursensor i alle rom, Namron Zigbee-brytere og ikke minst komplett lysstyring via Philips Hue.

WiFi

Alle har et trådløst nett hjemme, og det kan være fristende å hekte smarthuset på dette. Noen systemer, som for eksempel Apple HomeKit, baserer seg utelukkende på WiFi. Slike enheter er ofte enkle å sette opp med pedagogiske instruksjoner i appen, men krever da gjerne at man kobler seg til enhetens egne nettverk, og legger inn WiFi-passordet ditt der.

Slike enheter krever som regel en egen app, og fellesnevneren er at i de fleste tilfeller er avhengige av internettilkobling for å fungere. Dersom de mister tilgangen til skyen, vil de slutte å fungere. Dette kan være en stor fallgruve, og du bør sikre at de viktigste tingene i hjemmet også er mulige å styre lokalt. Også her finnes det selvfølgelig unntak.

WiFi er en dataintensiv standard, og bruker mye strøm. Derfor må disse enhetene være koblet til strøm hele tiden. Det gjør selvsagt at man slipper å skifte batterier, men det kan bli mye ledninger til alle stikkontakter. Fordi WiFi sender mye data, får man mye data. Robotstøvsugere, ringeklokker og trådløse sikkerhetskameraer kan sende rik data uten begrensninger.

Dette gjør også at noen enheter, og kanskje spesielt kinesiskproduserte, har fått pes for å «ringe hjem». Dette er en stor utfordring for personvernet, og en individuell vurdering man må gjøre. Hvem stoler man egentlig på? En avansert løsning på dette er å sette opp et eget nettverk som struper trafikken fra disse enhetene, men dette kan være avansert territorium å bevege seg ut på.

De fleste WiFi-nettverk opererer i dag på 2,4 GHz-båndet og 5 GHz-båndet. Sistnevnte har kommet de siste årene, og de fleste hjemmerutere støtter dette. Noen nettverk har separate nettverk for de ulike båndene, og andre har et felles nettverk på tvers av båndene. De fleste moderne mobiler og PC-er støtter 5 GHz, som er raskere, men noe kortere rekkevidde. Mange smarte dingser støtter bare 2,4 GHz på grunn av lavere produksjonskostnader og noe lenger rekkevidde. Dingser trenger som regel ikke noe særlig fart. Enkelte dingser kan ha problemer med nettverk som kombinerer frekvenser da de ikke klarer å koble til med 2,4 GHz-brikken, og da kan det være nyttig å sette opp et eget nettverk (med eget nettverksnavn) som bare har aktivert 2,4 GHz. Da sikrer du også at dingsetrafikken ikke forstyrrer de raske og datakrevende enhetene som mobil, PC og TV.

Noen av WiFi-enhetene jeg har vært mest fornøyd med er lyspærer fra LIFX, Sensibo Air til styring av varmepumper og værstasjon med temperatursensor fra Netatmo. Jeg er også dypt investert i Google-universet med flere Google Nest Hub og Google Nest Mini.

433 MHz

433 MHz er et velbrukt navn i hjemmeautomasjons-kretser. Det beskriver en av de mer primitive smarthus-standardene, og fungerer svært enkelt: en hub eller fjernkontroll sender et signal, og en mottaker responderer på dette. Det er ingen toveiskommunikasjon, og en bryter responderer bare på signalet den har blitt tillært. Det legger også begrensninger på innholdet i signalet, som gjør at det stort sett er enkle brytere og sensorer som benytter seg av dette.

Banaliteten i standarden gjør også at den er strømgjerrig, og egner seg godt til sensorer og brytere. Det skal dog sies at signalets rekkevidde begrenses av senderen i disse bryterne og sensorene, og signalet kan ikke hoppe mellom ulike enheter.

433 MHz-båndet har likevel ekstremt god rekkevidde (selvfølgelig avhengig av senderen), til tross for at det ikke har noe mesh-støtte. Komponentene er også svært billige, så dette er de definitivt billigste enhetene på markedet, som gjør at de egner seg for eksempel til julebelysningen som skal opp bare en gang i året.

Jeg har vært godt fornøyd med en haug av bryterne fra Nexa, i tillegg til bevegelsessensor og dørsensor.

Det beste av alle verdener med en smart-hub

Du kan kombinere protokoller dersom du bruker et smarthussystem som støtter flere, for eksempel Homey. Merk at oversettelsen mellom protokoller kan forårsake forsinkelser, men jeg har nylig hatt gode erfaringer med lysstyring via Homey Pro. Dersom du ikke kjøper et nytt hus, vil de aller fleste kjøpe enheter på impuls, eller på tilbud, som ikke snakker samme språk. Da er det smart å allerede ha en smart-hub som knytter disse sammen.

Matter og Thread

Så hva vil fremtiden bringe? Det er usikkert hvilke av dagens protokoller som er mest fremtidsrettet. Jeg vil si at alle ovennevnte har livets rett, til ulike bruksområder. Det er et sammensurium av standarder, og det er dette en samlet bransje nå ønsker å gjøre noe med, gjennom Matter-standarden. Dette er et felles språk som gjør det lettere for forbrukere å koble sammen enheter fra ulike produsenter. En felles standard for Internet of Things, som øker kompatibiliteten.

I tillegg har det blitt utviklet en protokoll som kalles Thread. Denne er IP-basert, og skal ta opp konkurransen med Zigbee, Z-Wave og WiFi. Denne standarden er, til tross for at den er lansert, ikke helt moden, og vi har fortsatt tilgode å se konkrete produkter som bygger på dette. Trolig vil det komme et ras av dette i løpet av det neste året.

Selv om det er en rivende utvikling innen smarthusteknologi, er det ikke nødvendigvis slik at du bør vente. Fremtidens standarder vil ikke ignorere eksisterende standarder, og hele formålet med det nye som kommer er å øke muligheten for å koble sammen ulike enheter. Apple HomeKit, Google Nest og Philips Hue kommer til å støtte Matter på ulike måter, om ikke annet ved å bygge bro til eksisterende teknologier.

Lurer du på hvor du skal begynne? Finn ut hvilket smarthussystem som passer best for deg!

Du kan også se hvilke smartplugger som er best akkurat nå!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *