Det finnes mange overvåkningskameraer som kan panorere. Det finnes også mange kameraer med svært bred synsvinkel. Reolink OMVI 3i PoE forsøker å løse problemet som oppstår når du må velge mellom de to.

For et vanlig PTZ-kamera har en ganske åpenbar svakhet: Når kameraet følger noe mot venstre, ser det ikke nødvendigvis hva som skjer mot høyre. Et vidvinkelkamera har motsatt utfordring. Du beholder oversikten, men den store scenen gjør at personer, biler og andre detaljer fort blir små i bildet.

OMVI 3i kombinerer derfor et fast panoramakamera med to linser og en separat motorisert PTZ-linse. Panoramadelen skal alltid holde oversikten, mens PTZ-kameraet kan snu seg mot det som skjer og følge motivet tettere.

På papiret kan det høres litt ut som Reolink har montert to kameratyper i samme hus bare fordi de kan. Etter noen måneders bruk er konklusjonen min likevel at dette løser et problem mange har når det kommer til overvåkning. I det daglige tenker man kanskje ikke over det. Men når du faktisk får bruk for et kameraopptak skulle du alltid ønske at du så litt lenger mot venstre, eller kunne zoomet littegrann inn på noe som skjer i bakgrunnen. Det er nettopp denne ambisjonen som gjør OMVI til et ganske spesielt kamera, både når det gjelder pris, montering og hvor det egentlig gir mening å bruke det.

Med Reolink OMVI 3i PoE får du det beste fra begge verdener: et 180-graders panoramakamera og en roterende PTZ-linse.

Med fare for å forgripe en konklusjon: for den gjennomsnittlige norske innkjørselen skal du ikke se bort fra at det rett og slett kan være for mye kamera. På et stort tun, et småbruk, en næringseiendom eller et hushjørne med flere viktige soner blir regnestykket et helt annet. Jeg kommer tilbake til hvorfor.

Testet som en del av smarthuset

OMVI 3i PoE er sendt kostnadsfritt til Smarthusbloggen for test. Reolink har ikke hatt innflytelse på vurderingen eller konklusjonen.

Jeg har testet kameraet over noen måneder utendørs på en vanlig enebolig, gjennom flere høststormer og godt på vei inn i mørketiden. PoE-versjonen er koblet til eksisterende nettverksinfrastruktur, opptakene lagres lokalt på microSD, og kameraet er integrert mot Home Assistant.

Jeg har bevisst brukt hendelsesopptak fremfor kontinuerlig opptak (slik du kanskje er vant med fra kameraringeklokker), og har ikke benyttet Reolinks egen NVR. Det betyr at dette først og fremst er en test av hvordan OMVI fungerer som selvstendig kamera og som del av et mer åpent smarthusoppsett – ikke en vurdering av Reolink-økosystemet sett under ett.

Det er også en relevant avgrensning. Mange av de som vurderer Reolink nettopp fordi selskapet tilbyr PoE, lokal lagring og gode tredjepartsintegrasjoner, ønsker ikke nødvendigvis å kjøpe seg inn i en komplett proprietær kameraplattform.

Det mest interessante er arbeidsdelingen mellom kameraene

Det er enkelt å la seg imponere av OMVIs spesifikasjoner. Bildekvaliteten er svært god med 4K-oppløsning på PTZ-linsen, og et panoramabilde med 180 graders synsvinkel som gir en oversikt som er vanskelig å oppnå med de fleste kameraer. Men etter en stund i bruk er det ikke oppløsningen som fremstår som den viktigste egenskapen. Det er måten de to kameradelene samarbeider på.

Når panoramadelen oppdager en person eller et kjøretøy, reagerer PTZ-linsen svært raskt. Den snur seg mot motivet, trekker det nærmere og følger bevegelsen videre. Dersom en person fortsetter rundt hjørnet ut av synsfeltet til panoramadelen, følger PTZ-kameraet fortsatt etter.

Dette løser en svakhet jeg har opplevd og irritert meg over med vanlige PTZ-kameraer. Et PTZ-kamera er praktisk så lenge det ser på riktig sted. Problemet er at et kamera som følger etter motivet nødvendigvis må vende ryggen til noe annet. Patruljering kan redusere problemet, men gir fortsatt øyeblikk hvor kameraet peker feil vei.

OMVI slipper aldri panoramabildet. Dermed får du både konteksten og detaljene. Hvis PTZ-kameraet følger en person, kan du fortsatt gå tilbake og se hvor personen kom fra, hva som skjedde rundt vedkommende og om noe annet foregikk samtidig.

Samtidig er det viktig å ikke overselge «to kameraer i ett». OMVI klarer ikke i absolutt alle sammenhenger å leve opp til to fysisk separate kameraer. Du har fortsatt bare én PTZ-linse, og den automatiske logikken tar i stor grad utgangspunkt i hva panoramadelen oppdager. Dersom du ønsker fullverdig overvåkning av to helt separate soner i hver sin retning, må du her tenke over patruljering, presets og hva kameraet faktisk ser til enhver tid. Fleksibiliteten kommer på bekostning av kontroll.

Et kamera som nesten ser for mye

Det fører oss raskt til et av svært få ankepunkter jeg har ved OMVI, og det er ikke egentlig en feil ved kameraet i seg selv. Tvert imot er problemet at kameraet nesten er for godt.

Det høres ut som en merkelig kritikk, men ser vi på bildene fra innkjørselen på en vanlig enebolig forstår man det fort. Panoramadelen fanger opp et enormt område, og sammen med den høye bildeoppløsningen har person- og kjøretøydeteksjonen i min test vært så stabil at kameraet får med seg absolutt alt det får anledning til.

Problemet er at tomtegrensen din ikke finnes i kameraets optikk. Kameraet vet ikke hvilke deler av bildet du har lov til å overvåke, og for OMVI er det barnemat å få med seg naboens hage, en offentlig vei eller et fortau.

For deg som vurderer et overvåkningskamera kan det være nyttig å vite reglene rundt overvåkning av egen eiendom. Det har du i utgangspunktet rett til så lenge det er til privat formål, men hvis kameraet samtidig fanger opp naboens eiendom eller offentlig sted, er Datatilsynets veiledning tydelig på at dette ikke er tillatt.

Med et vanlig fast kamera kan man ofte løse dette fysisk. Du kan kanskje vinkle kameraet slik at bildet stopper der eiendommen stopper. OMVI går du til innkjøp av nettopp fordi det skal se bredt og bevege seg. Dermed flyttes en større del av ansvaret over på programvaren og konfigurasjonen.

Jeg har brukt både deteksjonssoner og personvernmasker for å begrense området kameraet arbeider med. Det fungerer, men er ikke spesielt elegant. Store svarte personvernfelt gjør bildet mindre oversiktlig og tar samtidig fra OMVI noe av superkraften. Fordi maskeringen skjer todimensjonalt i bildet kan et felt som skal skjule noe langt unna også dekke en person i forgrunnen dersom vedkommende beveger seg gjennom samme del av bildeflaten.

Dette er mer enn en kosmetisk detalj. For et produkt som lever av ekstrem synsvinkel og motorisert tracking burde håndtering av fysiske personvernsoner vært en sentral del av brukeropplevelsen.

Reolink skal visstnok ha dynamisk personvernmaskering på enkelte PTZ-produkter, men jeg har ikke klart å finne eller aktivere en slik løsning for OMVI i Reolink-appen. Jeg skulle også gjerne sett mulighet for mer fleksibel digital cropping av panoramabildet, slik at brukeren kunne begrense den faktiske overvåkningsflaten mer presist enn i dag.

Det er et gjennomgående paradoks ved OMVI: Kameraets største styrke – at det ser så mye – er også det som krever mest arbeid og ettertanke av brukeren.

PoE er både en styrke og en terskel

Selve kameraet er enkelt å montere. Veggbraketten er ukomplisert, kameraet skrus på plass, og den fysiske installasjonen byr i seg selv ikke på store utfordringer. Men OMVI 3i PoE er ikke et trådløst kamera, og det er en viktig forskjell.

Du må få Ethernet helt frem til monteringspunktet. PoE-utgaven bruker 802.3at PoE+, og Reolink anbefaler en port som kan levere minst 30 watt. Helt uoffisielt har jeg klart å spinne opp kameraet på 15 watt også. Har du allerede en PoE-switch og tilgang til en fornuftig kabelføring, er dette en bra ting. Du får strøm og nettverk i samme kabel, dønn stabil forbindelse og slipper å forholde deg til batterier eller ustabil Wi-Fi-video gjennom husveggen.

Hos meg har nettverksdelen vært fullstendig udramatisk. Kameraet har vært stabilt hele veien, og sammenlignet med Wi-Fi-kameraer er det befriende slippe den ekstra tregheten som følger med trådløs forbindelse.

Men starter du fra null, er historien en annen: i en ny og tett bolig uten nettverkskabel frem til fasaden kan det å få PoE til riktig punkt være en større jobb enn selve kameramonteringen. Plutselig handler kjøpet også om switch eller injektor, kabling, gjennomføringer og kanskje arbeid på loft eller i vegg.

Det påvirker også verdien for pengene.

Har du infrastrukturen allerede, kjøper du i praksis bare kamera og eventuelt lagring. Har du ingenting fra før, kan den reelle etableringskostnaden bli betydelig høyere enn prislappen på kameraet antyder. Men strøm må du uansett ha, og her får du like greit dataoverføring og strøm i samme kabel. Det føles som den riktige løsningen, uten snarveier.

Jeg synes også Reolink burde vært mer generøse med monteringsalternativene. En hjørnebrakett selges separat, men nettopp hjørnemontering er et av stedene OMVI-konseptet gir mest mening. På et godt plassert hushjørne kan du utnytte det brede panoramafeltet til å holde kontroll på store deler av eiendommen, samtidig som PTZ-linsen kan overvåke en helt annen retning helt til aktivitet oppdages.

Jeg fikk til en tilsvarende løsning under gavlen for å få med to sider av huset, men hadde gjerne sett at Reolink la bedre til rette for akkurat dette bruksområdet rett ut av esken.

Brakett for montering på vegg følger med.

Bildekvaliteten er på nivå med ambisjonene

Det er vanskelig å klage på selve bildet. På dagtid leverer begge kameradelene svært godt detaljnivå, og PTZ-linsen gjør det mulig å komme nærmere hendelser uten å ofre oversiktsbildet.

Nattbildet imponerer også. IR-belysningen er kraftig nok til å lyse opp et stort område, og selv når det for øyet er svært mørkt ute, klarer OMVI å produsere et brukbart og detaljert bilde.

Og her oppdaget jeg en viktig ting som kan lønne seg å tenke over: hvor viktig monteringspunktet er. På første forsøk hang kameraet for tett på takutstikket slik at IR-lyset traff undersiden av taket og reflekterte tilbake mot kameraet. Resultatet var et svært lyst område nær kameraet og dårligere eksponering av resten av scenen.

Sånn kan det gå. Her ser man også sømmen der bildet av de to linsene flettes. Dette viser ikke i daglys og på avstand, men kan blir synlig for eksempel dersom høyre og venstre linse har ulike lysforhold.

Det oppsummeres egentlig godt: Kameraet bør få plassen det fortjener. Presser du det inn på et trangt monteringspunkt mister du mye av poenget med både panoramaet og PTZ-delen. OMVI er uansett ikke et anonymt kamera med sine 20 centimeter i bredden og vekt på rundt 1,3 kilo. Montert på hushjørnet er det lett å legge merke til på avstand.

Home Assistant gjør kameraet langt mer interessant

Reolinks Home Assistant-integrasjon er en av de tingene som gjør at OMVI passer spesielt godt for den litt mer tekniske målgruppen. De to kameraene dukker opp separat, og i tillegg eksponeres blant annet bevegelse, persondeteksjon, kjøretøydeteksjon og dyredeteksjon.

I min bruk har disse sensorene reagert raskt nok til at de fungerer som reelle automasjonstriggere, ikke bare som informasjon som kommer et halvt minutt etter hendelsen. Det åpner for langt mer enn bare å se kamerabildet på et dashboard.

Kjøretøydeteksjon kan brukes til å slå på lys når en bil kommer inn på tunet. Persondeteksjon kan trigge et spesifikt varsel. Du kan bruke forskjellige automasjoner for dyr, biler og mennesker uten å basere deg på generell bevegelse. Det bidrar til å redusere det antallet falske positiver, og kan kanskje spare deg for å sette opp tung programvare for å gjøre den samme jobben.

Home Assistant-integrasjonen gir dessuten tilgang til sirene, lys og PTZ-funksjoner. Kameraet kan sendes til de forhåndsdefinerte posisjonene i Reolink-appen direkte fra Home Assistant, slik at man for eksempel kan lage knapper for «innkjørsel», «terrasse» eller «bak huset». Det er langt mer nyttig enn manuell venstre/høyre-styring, ettersom videostrømmen har en viss forsinkelse som gjør at det oppleves knotete å posisjonere kameraet ordentlig.

For meg er dette en av de viktigste grunnene til å vurdere Reolink fremfor enklere kameraøkosystemer. Kameraet er ikke bare en lukket boks i produsentens app, og heller ikke bare en RTSP-videostrøm. Det kan faktisk spille en rolle som sensor for resten av smarthuset, og det helt lokalt og uavhengig av hverken betalte eller gratis skytjenester. Her er Reolink generelt veldig gode.

Lokal lagring fungerer bra – men OMVI produserer mye data

Jeg har brukt et 128 GB microSD-kort til hendelsesopptak, som har gitt meg omtrent seks dager historikk. Det tallet må tas med en stor klype salt, fordi det avhenger av hvor mye aktivitet kameraet ser, hvor lange klippene er og hvilke kvalitetsinnstillinger som brukes. Men erfaringen sier likevel noe om lagringsbehovet.

OMVI er i praksis to kameraer som skal lagre video. Kombinert med høy oppløsning spises kapasiteten forholdsvis raskt.

Med samme bruksmønster vil et 256 GB-kort grovt sett nærme seg et par uker. For enkel hjemmebruk kan det være helt tilstrekkelig. Og du vil nok heller ikke ha problemer med å lagre en måned dersom du er litt mer kresen enn meg på hva du vil ta opp. Man kan justere hvor lange opptakene skal være, hva som skal utløse et opptak, og justere deteksjonssonene for å redusere opptak uten grunn.

Det er samtidig vanskelig å komme utenom at et kamera i denne klassen nærmest ber om en NVR.

Når du først har trukket en permanent PoE-kabel til et kamera høyt på veggen, er det ganske elegant å sende både video og strøm gjennom den samme kabelen og legge opptakene på en harddisk inne i huset. Det gir mer kapasitet per krone, og lagringen forsvinner heller ikke dersom noen skulle klare å røske med seg kameraet. Men det faktum at OMVI med disse spesifikasjonene og i denne prisklassen i det hele tatt har støtte for MicroSD, er for meg en tydelig appell også til privatpersoner som ikke kan eller ønsker å legge til rette en slik infrastruktur.

MicroSD-kort følger for øvrig ikke med. Det er en kostnad som bør tas med i regnestykket, og på et kamera som skal stå utendørs og skrive mye data ville jeg ikke spart noen hundrelapper på å kjøpe et dårlig kort.

Appen er god, men oppsettet krever litt arbeid

Reolink-appen er av det brukervennlige slaget. For dem som har vært borti Reolink sine ringeklokker så er grensesnittet kjent. Med unntak av en drøss med flere muligheter og innstillinger. Det er mye som skjer her, men det må nesten være slik på et kamera med så mange funksjoner. Livevisning, PTZ, playback, lys og andre sentrale funksjoner er lett tilgjengelige.

Etter at kameraet er satt opp bruker jeg faktisk svært lite tid inne i innstillingene. Manuell PTZ blir fort overflødig når tracking og presets fungerer som de skal, og Playback-visningen gir en god oversikt over hendelser.

Men veien frem til «set and forget» er bittelitt lengre enn på et enkelt kamera. Det krever litt arbeid å finne riktige sensitivitetsnivåer, soner og personvernmasker. Det enorme synsfeltet gjør at kameraet gjerne registrerer mye mer enn du egentlig er interessert i dersom du bare lar standardinnstillingene stå. Men dette gjelder uansett hvilket kamera du velger.

Ellers er de fleste funksjonene på plass. Fra timelapse til toveiskommunikasjon, pushvarslinger og FTP-opplasting. Du kan styre hvor mye som skal tas opp, sette terskler for opptak, og konfigurere patruljering og vaktsoner. Alt i alt er mulighetene mange.

Kraftig lys og sirene

OMVI har både kraftig LED-belysning og sirene. Som avskrekking er begge deler effektive, men jeg oppdaget raskt en motsetning mellom lære og liv på hvor tilbøyelig jeg er til å faktisk sette i sving dette tivoliet i byggefeltet.

LED-lyset kan justeres lysstyrke, og på maks styrke lyser det godt opp selv på noen meters avstand. Men jeg savner litt mer detaljert kontroll. Når PTZ-linsen beveger seg, kan lyset i praksis feie over et stort område. På en åpen eiendom kan det være ønskelig. På en boligtomt med naboer kan det oppleves ganske voldsomt.

Jeg skulle spesielt ønske at lyset på de forskjellige kameradelene kunne styres mer uavhengig. I dag minner det mest om søkelys på fengselsmuren som vi kjenner fra film. Unektelig imponerende, og sannsynligvis ganske avskrekkende, men jeg vil personlig være ganske sikker på at det er tjuvpakk på ferde før jeg slår det på.

I samme gate kunne jeg ønsket meg å kunne stille bildeinnstillingene på de to kameraene separat – for eksempel ulike fargeinnstillinger og ulik terskel for å gå over til sort-hvitt. Både plasseringen, vinklene og ulik type linse gjør at samme innstillinger hele veien ikke alltid treffer like godt på kveld- og nattestid.

Hvem trenger egentlig OMVI?

Hvis jobben først og fremst er å oppdage uvedkommende personer eller biler som kommer inn fra en forutsigbar retning, vil et vanlig TrackMix- eller PTZ-kamera muligens løse den oppgaven til en langt lavere pris.

OMVI begynner å forsvare seg når behovet er mer komplisert.

Har du et stort tun, et småbruk, en stor tomt, et parkeringsområde eller en næringseiendom hvor du både trenger konstant oversikt og vil kunne følge hendelser i detalj, er kombinasjonen langt mer interessant.

Det samme gjelder et godt plassert hushjørne der ett monteringspunkt kan dekke store deler av eiendommen.

Da sammenligner du egentlig ikke OMVI mot ett enkelt kamera. Da er kanskje alternativet to individuelle kameraer, to monteringer, to kabeltrekk og to lagringsenheter. I det regnestykket blir prisdiskusjonen litt annerledes.

Likevel bør man starte med arealet og behovet, ikke med spesifikasjonene. Trenger du bare tracking, kjøp et trackingkamera. Trenger du bare oversikt, kjøp et vidvinkelkamera. Trenger du begge deler samtidig viser OMVI virkelig hvorfor det finnes.

Konklusjon

Reolink OMVI 3i PoE er et kompromissløst kamera. Det vil både se alt og følge det interessante. Det vil levere høy oppløsning samtidig som det analyserer personer, kjøretøy og dyr. Det gir deg lokal lagring, PoE, gode integrasjoner og en PTZ-linse som reagerer raskt.

Alt i alt er OMVI 3i PoE et svært kapabelt kamera.

Men det er også et produkt som stiller krav til omgivelsene. Du bør ha en plan for hvor det skal monteres, hvordan PoE skal trekkes, hvilken lagring du skal bruke, og hvordan du skal ivereta personvernet med det enorme synsfeltet.

Hvis du starter helt fra bunnen av, kan kamera, PoE-utstyr, kabling, minnekort og eventuell NVR gjøre dette til en kostbar løsning, men hvis du allerede har infrastrukturen på plass, ser regnestykket betydelig bedre ut.

For meg er den største styrken ikke megapikslene eller to linser i seg selv. Det er at panoramadelen og PTZ-linsen utfyller hverandre på en måte som løser et vanlig problem: du slipper å velge mellom oversikt og detaljer. For en gjennomsnittlig innkjørsel er det muligens en luksus. For en stor eiendom hvor du virkelig ønsker kontroll på hva som skjer, kan det være akkurat det som er poenget.

Dette liker vi

  • God bildekvalitet både dag og natt
  • Presis tracking som slår inn raskt
  • Fast panorama gjør at PTZ ikke betyr tapt oversikt
  • God Home Assistant-integrasjon
  • Stabil forbindelse med PoE
  • Lokal lagring uten krav om abonnement
  • God app og oversiktlig avspilling
  • Oppleves robust etter flere måneder utendørs

Dette bør du tenke på

  • Mangler optisk zoom
  • Krever planlagt PoE-infrastruktur
  • Minnekort følger ikke med
  • Hjørnebrakett kunne gjerne ha fulgt med
  • Det enorme synsfeltet gjør at du må tenke ekstra mye på personvernet